I dag står 250.000 mennesker i kø for behandling ved norske sykehus. Det er 50.000 flere i kø siden Stoltenberg overtok i 2005. I forrige periode med Høyre i regjering, ble køene redusert med 70.000 pasienter. Differansen mellom da og nå blir svimlende 120.000 pasienter på venteliste. I Nord-Norge er ventetiden i dag i gjennomsnitt to og en halv måned for somatiske tjenester, og eksempelvis i Sør-Troms opplever 62 % av pasientene innen barne- og ungdomspsykiatrien brudd på ventelistegarantien. Dette er uakseptabelt og dette vil Høyre gjøre noe med!

Høyre har pekt på det usosiale og urettferdige i dagens politikk hvor privatforsikring og tykkelsen på lommeboka bestemmer om du har evne til å kjøpe deg ut av helsekøen. For å få en slutt på dette vil Høyre kjøpe ledig kapasitet blant de private sykehusene og dermed få de av oss som venter, ut av køene og inn til behandling. Det er ikke bare god samfunnsøkonomi å få folk ut av helsekø og inn i arbeidslivet – det handler vel så mye om respekt og omtanke for de som er syke og venter i det uvisse på behandling. Det er en skam at den rødgrønne regjeringen synes det er bedre at syke mennesker står i kø, enn å få hjelp fra private tilbud – bare fordi deres politikk er sterkt imot alt annet enn tjenester drevet av offentlige ansatte. Her i Troms er det ekstra skjevt fordelt. Bare 2 % får behandling hos private, mens det benyttes 5 % på nasjonalt nivå. Det er altså masse ledig kapasitet og vi kunne hjulpet mange flere enn vi gjør i dag. Høyre mener det viktigste må være at fellesskapet betaler helsetjenester over skatteseddelen og at vi dermed gir alle i samfunnet like muligheter til å bli friske ved at man tar i bruk alle gode og positive krefter innen helsevesenet. Slik er det ikke med dagens regjering. Med Høyre i regjering vil vi ta i bruk den årlige kapasiteten på 25.000 pasienter i det private – og dermed gi 100.000 flere pasienter hjelp de neste fire årene. For Høyre er det viktigste at du får hjelp når du trenger det – hvem som tilbyr behandling er ikke viktig – så lenge du får hjelp med høy kvalitet og uten noen ekstra kostnad for deg. En stemme til Høyre ved høstens valg er en stemme til kortere helsekø.

Vurdert til: av 170 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det store internasjonale legemiddelfirmaet Bayer inngikk nylig en kontrakt verdt 5 milliarder med norske Algeta, et firma som har satt Norge på verdenskartet når det gjelder kreftforskning. Dette er en suksesshistorie for Norge og viser hvor ekstremt viktig det er å satse på høyere utdanning og forskning.

Rødgrønt hvileskjær

Høyre har de siste fire årene forsøkt å påvirke regjeringen gjennom en rekke forslag til økt satsing på forskning. Gjennom 44 konkrete forslag til forskningsmeldingen har Høyre forsøkt å styrke forskerrekrutteringen, forskningsfondet og forskningsmessig infrastruktur. Dessverre fortsetter de rødgrønne med tomme lovord og sitt selvpåførte hvileskjær i forskningsinnsatsen. Høyre mener de rødgrønnes manglende satsing er bekymringsfullt, og det ser ut til at kun Høyre i regjering vil kunne øke forskningsinnsatsen og bedre kvaliteten i høyere utdanning.

Norges innovasjonsevne

Høyre har som mål at Norge skal bruke 3 prosent av våre samlede verdier (BNP) til forskning gjennom statens og næringslivets bidrag og dermed danne grunnlaget fremtidens arbeidsplasser. Gjennom en stadig sterkere internasjonal konkurranse må Norge være fremst på kunnskap og innovasjon. Det tar tid å bygge innovasjonsmiljøer og det er derfor ekstra beklagelig at Norge har fire tapte år gjennom kuttene i sektoren fra de rødgrønne. Forskningsparken utdyper selv hvordan de kan utvide med nye arbeidsplasser i årene fremover “Forskningsparkens bidrag til utvikling av ny næringsvirksomhet kan skje gjennom etablering av nye bedrifter, eller ved salg av patenter eller lisenser til eksisterende bedrifter.”

Fremtidens velferd for våre barn og generasjoner fremover har sitt utgangspunkt i forskning, men meldingene manglende satsing i undervisningstilbudet, veiledningen, forskningsaktiviteten og utdanningskvaliteten er en direkte følge av regjeringens politikk. Fremfor å være offensive, bremses nå fremtidsvisjonene til Forskningsparken og for fremtidige solskinnshistorier slik som firmaet Algeta, nevnt innledningsvis. Høyre har i sine alternative budsjett og pakker i 2009 foreslått samlet for sektoren omtrent 1 milliard mer enn regjeringen. Dessverre ble Høyres prioriteringer ikke støttet av de rødgrønne og den eneste måten å styrke sektoren nå må være å få Høyre inn i regjeringskontorene.

SkatteFUNN øker bedriftenes forskningsevne

Høyres innføring av ordningen SkatteFUNN har gitt mange bedrifter muligheten til økt forskningsinnsats og produktutvikling. Evaluering av ordningen bekrefter også dette. I tider hvor finanskrise og økt konkurranse krever nyskaping er det derfor sterkt beklagelig at regjeringen heller ikke på dette området har ønsket å styrke Norges innovasjonsevne. Høyres forslag om å tilføre en halv milliard kroner for 2009 ble nedstemt i Stortinget. Dette til tross for at bedriftenes bransje- og produktkunnskap, i kombinasjon med incentiver for forskning, er noe av det mest målrettede vi kan tilføre av kortsiktig konkurransekraft i næringslivet. Norske bedrifter utvikler nye produkter og løsninger som utmerker seg i den internasjonale konkurransen, og trygger dermed flere arbeidsplasser langs kysten og hele landet forøvrig. Høyre i regjering vil rette opp de rødgrønnes manglende innsats også på dette området.

Det er ingen tvil om økte bevilgninger til utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer gir resultater. Norge har ingen tid å miste og fire tapte år er nok. Med stadig mer internasjonal konkurranse innen forskning og høyere utdanning, så er det ingen tvil om at Norge har en jobb å gjøre med å snu trenden med stadig høyere arbeidsledighet og ungdom som dropper ut av skolen.

Høyre er skole og forskningspartiet. Det er avgjørende viktig med økte bevilgninger til undervisningsinstitusjoner og forskningsmiljøer, og i kombinasjon med en fornuftig skattepolitikk med skattelettelser som trygger arbeidsplasser, og en økt satsing på bedre og tryggere vei, så styrker vi landet og legger til rette for morgendagens arbeidsplasser. Slik bygger vi et godt velferdssamfunn. Høyre har viljen til å ta Norge et skritt videre, og derfor trenger Høyre din stemme 14. september.

Vurdert til: av 206 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Høyres mål er at Norge skal hevde seg på den internasjonale toppen om en god skole. Hvorfor skulle vi ikke ønske å være på toppen? Dessverre scorer vi under midt på treet i de fleste grunnfagene, og fortsatt går en av fem elever ut av norsk skole uten å kunne lese og skrive skikkelig. Det viktigste fremover blir derfor solid satsing på lesing, skriving og regning, samt å løfte lærernes kompetanse og styrke skoleledelsen. Skolen er avgjørende viktig for å sikre barn og ungdom ferdigheter som gir de like muligheter for en trygg fremtid og et selvstendig liv.

Skulle man følge utgangspunktet om at økte bevilgninger gir en bedre skole, ville Troms hatt verdens beste skole. Troms har en av landets mest kostbare videregående utdanninger – men topper samtidig frafallsstatistikken og de faglige resultatene uteblir. Våre barn og ungdom er taperne. Bevilgninger i verdensklasse fører ikke til resultater i verdensklasse, vi må gi skolene muligheten til å bruke ressursene på en bedre måte. Dette er noe Høyre har pekt på over lang tid.

Kunnskap er et satsningsområde verden over og blir viktigere for vår evne til å bygge velferden i landet. Det er derfor avgjørende viktig at norske elever ikke blir hengende etter, som syklister på kunnskapens motorvei. Vi trenger en skole som legger sterkere vekt på kunnskap og grunnleggende ferdigheter. Målet er at ingen elev skal gå ut av grunnskolen uten å ha tilstrekkelige ferdigheter i lesing, skriving og regning.

Nasjonale prøver vil legge til rette for tettere individuell oppfølging og dypere innsikt i skolens potensial. Hvordan skal man finne kunnskapskisten dersom rommet er mørkt? Politikere på nasjonalt og lokalt nivå skal sette krav for kvaliteten i skolen og for hva elevene skal lære, men samtidig gi skolene frihet til å utvikle seg faglig og pedagogisk innenfor ansvarlige rammer. En bedre skole krever derfor en sterkere satsing på lærerne. Lærerens skattekiste må vi heller ikke glemme, og satsing på lærerutdanningen i tillegg til en obligatorisk og systematisk etter- og videreutdanning vil gi skolen et skikkelig løft. Dyktige og engasjerte lærere er grunnlaget for en enda bedre skole, og målet må være å styrke og gjenreise respekten for læreryrket. Dette vil også gi et roligere og bedre læringsmiljø. Det er lærerne som skal bidra til at våre barn og ungdom tilegner seg nye skatter de kan fylle kunnskapskisten med.

En trygg og god skolegang er blitt mer avgjørende enn før, ikke minst fordi jobber som tidligere stilte få krav til formell kompetanse, i dag stiller krav til økte kunnskaper. Da blir det ekstra alvorlig at så mange som en tredel av elevene ikke fullfører videregående skole. Tiltak som hindrer frafall er derfor viktig for å lykkes med en god skole. Samtidig må vi erkjenne at noe av årsaken til frafall kan ligge i at mange presses til å starte en videregående utdanning, selv om ikke motivasjon eller ønske om å fullføre slik skolegang er tilstede. De som ikke fullfører eller starter på videregående må derfor få en systematisk oppfølging for å bli integrerte i arbeidslivet eller få tilbud om en praktisk rettet utdanning.

For å starte grunnarbeidet med å lage nøkkelen til kunnskapskisten trengs flere redskaper, men summen av ovennevnte områder tar for seg hovedessensen i en god skolepolitikk – nemlig fokus på gode, kunnskapsrike lærere, tilpasset opplæring for den enkelte elev og styrking av grunnfagene. Her vil kunnskapsrike lærere og vår evne til å gi dem et løft være den utløsende faktor for steget mot en god skole som vil kunne hevde seg på verdenstoppen.

At dagens regjering ønsker å bli husket for innføring av epler i skolen, fremfor satsing på et kompetanseløft blant lærere er derfor sterkt beklagelig – men også en av de klare årsakene til at Høyre mener de rødgrønne må byttes ut. De rødgrønne eplene kommer nemlig tvilsomt fra kunnskapens tre. Vi vil vel alle trygge fremtiden for våre barn og ungdom? Stem Høyre til høsten og gi fremtidens generasjoner den skolen og de mulighetene de fortjener.

Vurdert til: av 374 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bilde over Henningsvær i Lofoten

De siste dagers fokus på oljeforurensning etter skipsforliset ”Full City” har fått motstandere av oljeutvinning i nord til å dra frem en advarende pekefinger. Og med rett grunn! Fugler fulle av olje og fortvilte kystboere vekker oss fra agurknyhetene. Miljøforkjempere står frem en etter en og gjør dette til en sak om oljeutvinning i nord. Har miljøforkjemperne ikke helt fått med seg hva som blir de faktiske resultatene av å åpne for olje- og gassutvinning i nord?

De gangene vi har hatt oljekatastrofer langs kysten så er det båter som går på grunn og lekker olje. Miljøforkjempere burde derfor være mer bekymret over Stockmanfeltet på russisk side i årene fremover, hvor supertankere fullastet med olje passerer langs norskekysten – uavhengig av hva Norge måtte finne på av oljeutvinning i nord.

En gammeldags oljeplattform på toppen av havflaten er gårsdagens måte å drifte på. Fremtidig utvinning av olje- og gass i nord vil bli pumpet opp med installasjoner fra land eller på havbunnen – og disse representerer høyere sikkerhet både med hensyn til miljø og fare for utslipp. Begrepet 0-utslipp vil få en ny betydning.

Mange spør seg hvorfor skal man allerede nå stresse med oljeleting i nordområdene? Svaret er ikke bare penger. Milliardene vokser på bok og velferden i Norge tas inntil videre som en selvfølge. Svaret er at vi må takle morgendagens utfordringer i dag. Vi må sørge for kontinuitet i oljeutvinning og sikre vår nasjonale oppbygde petroleumskompetanse. Det vil ta tid å komme i gang med kartlegging, leting og til slutt utvinning. I beste fall er man i gang om 15-20 år. Dette er lang tid og representerer dermed en fremtid med ny og enda bedre teknologi enn den man kjenner til i dag. I dag ligger Norge på verdenstoppen når det kommer til kunnskap om petroleumsvirksomhet. Ser man på utvikling av sikkerhet og oljeberedskap 20 år tilbake i tid så har svært mye forbedret seg radikalt. Det er ingen grunn til å anta at utviklingen vil være annerledes 20 år frem i tid. Vår nordlige landsdel viser også at kunnskapen er på plass; NOFI i Tromsø beviser dette med sin produktutvikling og lokale forskning. Dette forutsetter imidlertid kontinuitet i petroleumsvirksomheten for å ivareta og bygge videre på denne spisskompetansen.

Vi må ikke hvile på laurbærene, både med hensyn til arbeidsplasser – men også for sikkerheten langs norskekysten. Spørsmålet til motstandere av olje og gass i nord må derfor bli; Blir det dårligere eller bedre beredskap med oljeselskapenes utstyr og kompetanse tilstede i nord? I takt med økt tilstedeværelse av oljeselskap i nord vil også oljeberedskapen være tilstede og statens økte inntekter fra virksomheten kan ytterligere bidra til å sikre en miljømessig og sikker utvikling. Dette gir en liten tankevekker. Vi kan enten starte leting av olje i nord og være forberedt på morgendagens utfordringer, eller så kan vi sitte å se på mens supertankerne suser forbi den idylliske kysten vår. Beredskapen mot oljeutslipp må derfor styrkes radikalt fremover.

Illustrasjoner på olje og gass utenfor Lofoten med store, ruvende oljeplattformer samtidig som det settes likhetstegn med oljelekkasjer fra båter med utvinning i nord er derfor utelukkende miljøforkjemperes propaganda for å skape feilaktige oppfatninger av virkelighetens verden. Det er leit, spesielt i lys av at Norges virksomhet er noe av det sikreste og reneste du får i verden. Verden vil fremdeles trenge olje og gass i årene fremover. Norge er fremst i verden på denne spisskompetansen. Vi har skapt nye arbeidsplasser, optimisme og velfylte statskasser til bruk på blant annet skole og helse. De partiene på Stortinget som bremser oljeutvinningen i Norge bør forklare sine velgere hvordan de har tenkt å legge grunnlaget for industri, økt kompetanse og god lokal samfunnsutvikling uten petroleumssektorens ringvirkninger. Og ikke minst; de bør forklare hvordan manglende inntekter til statskassen skal finansiere morgendagens velferd og de mange valgløftene de fremfører foran høstens valg.

Høyre vil åpne for olje- og gassutvinning i nord. Vi øker vår kompetanse ytterligere, vi sysselsetter norske menn og kvinner i oljesektoren, noe som gir landet flere bein å stå på. Utvinningen gir oss muligheten til å satse på en fremtid med et velferdssamfunn som vil kunne tilby en bedre skole, bedre vei, samt lavere skatter og avgifter som trygger arbeidsplassene. Stem Høyre og din stemme vil være med på å ta fatt i morgendagens utfordringer i dag og med satsing på en industri som vil gi velferd for generasjoner fremover.

Vurdert til: av 347 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende