Høyres mål er at Norge skal hevde seg på den internasjonale toppen om en god skole. Hvorfor skulle vi ikke ønske å være på toppen? Dessverre scorer vi under midt på treet i de fleste grunnfagene, og fortsatt går en av fem elever ut av norsk skole uten å kunne lese og skrive skikkelig. Det viktigste fremover blir derfor solid satsing på lesing, skriving og regning, samt å løfte lærernes kompetanse og styrke skoleledelsen. Skolen er avgjørende viktig for å sikre barn og ungdom ferdigheter som gir de like muligheter for en trygg fremtid og et selvstendig liv.
Skulle man følge utgangspunktet om at økte bevilgninger gir en bedre skole, ville Troms hatt verdens beste skole. Troms har en av landets mest kostbare videregående utdanninger – men topper samtidig frafallsstatistikken og de faglige resultatene uteblir. Våre barn og ungdom er taperne. Bevilgninger i verdensklasse fører ikke til resultater i verdensklasse, vi må gi skolene muligheten til å bruke ressursene på en bedre måte. Dette er noe Høyre har pekt på over lang tid.
Kunnskap er et satsningsområde verden over og blir viktigere for vår evne til å bygge velferden i landet. Det er derfor avgjørende viktig at norske elever ikke blir hengende etter, som syklister på kunnskapens motorvei. Vi trenger en skole som legger sterkere vekt på kunnskap og grunnleggende ferdigheter. Målet er at ingen elev skal gå ut av grunnskolen uten å ha tilstrekkelige ferdigheter i lesing, skriving og regning.
Nasjonale prøver vil legge til rette for tettere individuell oppfølging og dypere innsikt i skolens potensial. Hvordan skal man finne kunnskapskisten dersom rommet er mørkt? Politikere på nasjonalt og lokalt nivå skal sette krav for kvaliteten i skolen og for hva elevene skal lære, men samtidig gi skolene frihet til å utvikle seg faglig og pedagogisk innenfor ansvarlige rammer. En bedre skole krever derfor en sterkere satsing på lærerne. Lærerens skattekiste må vi heller ikke glemme, og satsing på lærerutdanningen i tillegg til en obligatorisk og systematisk etter- og videreutdanning vil gi skolen et skikkelig løft. Dyktige og engasjerte lærere er grunnlaget for en enda bedre skole, og målet må være å styrke og gjenreise respekten for læreryrket. Dette vil også gi et roligere og bedre læringsmiljø. Det er lærerne som skal bidra til at våre barn og ungdom tilegner seg nye skatter de kan fylle kunnskapskisten med.
En trygg og god skolegang er blitt mer avgjørende enn før, ikke minst fordi jobber som tidligere stilte få krav til formell kompetanse, i dag stiller krav til økte kunnskaper. Da blir det ekstra alvorlig at så mange som en tredel av elevene ikke fullfører videregående skole. Tiltak som hindrer frafall er derfor viktig for å lykkes med en god skole. Samtidig må vi erkjenne at noe av årsaken til frafall kan ligge i at mange presses til å starte en videregående utdanning, selv om ikke motivasjon eller ønske om å fullføre slik skolegang er tilstede. De som ikke fullfører eller starter på videregående må derfor få en systematisk oppfølging for å bli integrerte i arbeidslivet eller få tilbud om en praktisk rettet utdanning.
For å starte grunnarbeidet med å lage nøkkelen til kunnskapskisten trengs flere redskaper, men summen av ovennevnte områder tar for seg hovedessensen i en god skolepolitikk – nemlig fokus på gode, kunnskapsrike lærere, tilpasset opplæring for den enkelte elev og styrking av grunnfagene. Her vil kunnskapsrike lærere og vår evne til å gi dem et løft være den utløsende faktor for steget mot en god skole som vil kunne hevde seg på verdenstoppen.
At dagens regjering ønsker å bli husket for innføring av epler i skolen, fremfor satsing på et kompetanseløft blant lærere er derfor sterkt beklagelig – men også en av de klare årsakene til at Høyre mener de rødgrønne må byttes ut. De rødgrønne eplene kommer nemlig tvilsomt fra kunnskapens tre. Vi vil vel alle trygge fremtiden for våre barn og ungdom? Stem Høyre til høsten og gi fremtidens generasjoner den skolen og de mulighetene de fortjener.
av 374 lesere